Én aksje i Norge, 99 i Sveits – hva Sundt-dommen egentlig åpner for
Mange har kontaktet oss etter å ha lest i avisen at B-aksjer kan plasseres i utlandet med virkning for formuesskatten, mens en A-aksje beholdes i Norge med kontroll og utbytterett.
Kontroll med få aksjer
En fersk dom fra Borgarting har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. Kort fortalt: kontrollen over et selskap, og retten til mesteparten av utbyttet, kan ligge hos den som eier svært få aksjer. Det åpner for en struktur der den formuende beholder én aksje og nesten alle de økonomiske fordelene i Norge, mens de øvrige aksjene, og dermed mesteparten av formuesskattegrunnlaget, flyttes til Sveits.
Hva saken handlet om
Saken stammer fra en tvist i Sundt-familien, der en far overførte 97 prosent av aksjene til barna, men beholdt kontrollen og tok ut mesteparten av verdiene som utbytte før selskapet ble avviklet.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at dette var lovlig, og Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken. Bakteppet er at sønnen betalte formuesskatt på halve familieselskapet i nær 20 år, på verdier han ikke selv kunne råde over.
Mekanismen
Nøkkelen ligger i verdsettelsen. Som advokat Hugo Matre peker på, verdsettes alle aksjer likt ved formuesbeskatningen, uavhengig av hvilke rettigheter som knytter seg til den enkelte aksje. Dermed kan man i teorien skille mellom aksjen som gir makt og utbytte, og aksjene som bærer formuesskatten. A-aksjen med kontroll og utbytterett beholdes i Norge, mens stemmerettsløse B-aksjer plasseres for eksempel i en stiftelse i Sveits.
Et forenklet eksempel: Et selskap har 1 A-aksje og 99 B-aksjer. Ligger B-aksjene utenfor norsk formuesskatt, beskattes bare én prosent av selskapets formuesverdi i Norge, mens A-aksjonæren via vedtektsbestemt skjevdeling fortsatt kan hente ut verdiene som utbytte.
Fusjon og aksjebytte som flyttevei
Mange vil spørre om B-aksjene kan flyttes ut skattefritt gjennom omorganisering. Svaret er mer nyansert enn overskriftene tilsier.
Fusjon er lite egnet. Skattefri grenseoverskridende fusjon forutsetter at de involverte utenlandske selskapene er hjemmehørende innenfor EØS. Sveits er ikke med i EØS.
Aksjebytte etter skatteloven § 11-11 fjerde ledd er mer interessant, fordi også selskap hjemmehørende utenfor EØS kan delta. Vilkårene er blant annet at minst 90 prosent av aksjene i det overdragende selskapet overføres, og at tilleggsvederlag ikke overstiger 20 prosent av samlet vederlag. I tillegg er det et krav at det utenlandske selskapet ikke er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, noe som må vurderes konkret for den aktuelle kantonen.
Strukturelt passer 1/99-modellen godt med 90-prosentkravet: B-aksjene kan byttes mot aksjer i et sveitsisk selskap, mens A-aksjen holdes utenfor. Men merk det viktigste poenget: Så lenge aksjonæren selv er bosatt i Norge, eier vedkommende nå aksjer i et sveitsisk selskap, og de er fortsatt formuesskattepliktige her. Aksjebyttet flytter selskapet, ikke formuesskattegrunnlaget. Det er først når eierskapet havner hos noen andre, som en stiftelse eller arvinger bosatt i utlandet, at effekten inntrer. Og da er det en gave, med de spørsmålene det reiser.
Et skattefritt aksjebytte krever at bytteforholdet bygger på reelle verdier. Skattedirektoratet legger til grunn at bytteforholdet må baseres på virkelig verdi av både overtakende og overdragende selskap for at kravet til kontinuitet skal være oppfylt. En forenklet løsning uten verdivurdering er underkjent i praksis.
For 1/99-modellen skaper dette et dilemma. Hvis A-aksjen har krav på det meste av utbyttet, er B-aksjene lite verdt i markedet, og bytteforholdet må gjenspeile det. Ved formuesbeskatningen bærer de samme B-aksjene likevel 99 prosent av selskapets formuesverdi. Det er nettopp denne forskjellen mellom lav markedsverdi og høyt skattegrunnlag strukturen utnytter. Det er også her skattemyndighetene vil lete i en vurdering etter omgåelsesregelen.
To andre forhold bør også vurderes:
• Stemmerett og 90 %-kravet. Den norske regelen knytter seg til andel aksjer. EU-retten er strengere: fusjonsskattedirektivet krever at det overtakende selskapet oppnår stemmeflertall. Om stemmeløse B-aksjer alene kvalifiserer, er etter det vi kjenner til ikke avklart i praksis.
• Formuesskatten kan øke før den faller. Aksjer i et utenlandsk, unotert selskap verdsettes etter antatt salgsverdi, ikke etter selskapets skattemessige formuesverdi. Så lenge du selv bor i Norge, kan aksjebyttet derfor gi et høyere formuesskattegrunnlag. Effekten kommer først når eierskapet går videre til en mottaker utenfor Norge.
Fallgruvene
Sundt-saken var en privatrettslig familietvist. Den avklarer at strukturen er selskapsrettslig gyldig, men ikke at skattemyndighetene må akseptere den. Disse punktene bør vurderes nøye:
1. Omgåelsesregelen (sktl. § 13-2). En disposisjon med skattebesparelse som hovedformål, og som strider mot formålet med reglene, kan settes til side. En konstruksjon som eksplisitt går ut på å skille formuesskatten fra de økonomiske verdiene er et nærliggende mål.
2. Reell eier. Beholder giveren i praksis råderetten over stiftelsen eller B-aksjene, risikerer man at overføringen ikke anerkjennes skattemessig.
3. Utflyttings- og uttaksregler. Overføring av verdier ut av norsk beskatningsområde må vurderes opp mot reglene om utflyttingsskatt og uttak.
4. Utbytteskatten består. Den som sitter igjen med A-aksjen i Norge, betaler fortsatt full norsk skatt på utbyttet. Gevinsten er formuesskatt, ikke utbytteskatt.
5. Lovgiver. Et så synlig «hull» er en åpenbar kandidat for regelendring, for eksempel ved at formuesverdien fordeles etter aksjeklassenes økonomiske rettigheter.
Vår vurdering
Dommen viser at aksjeklasser er et kraftfullt verktøy, både til å fordele kontroll og til å fordele økonomiske verdier. Men en struktur som bygges for å flytte formuesskattegrunnlaget ut av landet, krever grundig analyse av omgåelsesrisiko, reell eierskap og fremtidige lovendringer. Det som er lovlig selskapsrettslig, er ikke nødvendigvis bærekraftig skatterettslig.
Vår anbefaling er en uavhengig verdivurdering som eksplisitt priser rettighetene i hver aksjeklasse. For større strukturer bør man også vurdere å søke bindende forhåndsuttalelse. Det er gjort før med Sveits: Skattedirektoratet har godtatt at en utflyttet skattyter kunne overføre aksjene i et norsk AS til et sveitsisk selskap ved skattefritt aksjebytte.
Har du spørsmål om aksjeklasser, generasjonsskifte eller omorganisering, ta kontakt med oss i Skatteyoga.
Nyhetsbrevet er generell informasjon og ikke individuell rådgivning.
0 comments